Lillegutten min har blitt stor!
For ett år siden satt vi på sykehuset og ventet! Fødselen var satt igang, 23 dager før termin, pga noen komplikasjoner i svangerskapet... Den beskjeden om at fødselen skulle settes igang, husker jeg som om jeg fikk beskjeden igår! Jeg datt nesten av stolen..hehe.
Plutselig skulle vi få en baby, og jeg hadde ikke engang handlet ferdig det vi trengte! Mor måtte på intens shopping for å kjøpe bleier, stellebord og klær i str 44, fordi ultralyden sa at Lillegutt var så liten...
Døgnet før Lillegutt ble født var veldig spesielt. Jeg trodde fødselen skulle starte rett etter den var satt igang. Men neida, jeg kjente ingenting! Mannen min hadde mer vondt enn meg, han hadde nemlig forferedlige isjas smerter, og kunne ikke sitte
(det at hans høygravide kone måtte HJELPE HAN med å ta på sokker, sier litt om smertene)
Men så, etter halvannet døgn, kom legen og sa at fødselen var fullt igang og at vi skulle få komme inn på en fødestue. Jeg husker at en sykepleier kom bort til meg og lurte på hvordan jeg kunne gå rundt i gangene der og smile, med 5 cm åpning, hehe.
Men plutselig fikk Lillegutt det smertelig travelt, og et par timer senere hadde jeg et fantastisk lite mirakel i armene mine *SMIIIL* ..klærene i str.44 passet ikke så lenge, fordi gutten var 3670 gram og 50 cm. Et velskapt og fredelig lite under, som bare sov og sov!
Idag er Lillegutten 1 år! En rampete liten hissigpropp, med et smil og et glimt i øye som kan sjarmere til seg det meste :) Nå er han i barnehagen for å feire litt bursdag med vennene sine der! Storebror syns det er stor stas at Lillebror har bursdag.
Gratulerer med dagen, Noah!
Mamma er utrolig glad i deg!
KLEM
Ble litt personlig dette innlegget,
men sånn kan det gå når en mor setter igang med å mimre...
Ønsker deg en god dag